Det er ofte knytta følelser som skam og utilstrekkelighet
til det å bli sykmeldt fordi en er «sliten». Det kan også være vanskelig å spørre
om hjelp, og kanskje ønsker en ikke å snakke om det til familie og venner. Det
kan fort bli så en isolerer seg, både fordi en blir sliten av sosiale
settinger, men også fordi en kanskje føler en må forsvare seg. Dette ligger nok
som regel i eget hode, men det er ikke så lett å se når en står midt i det
selv.
Det er fort gjort å ta skylda selv i en sånn
situasjon. «Jeg» klarer ikke mer, «jeg» er utilstrekkelig, «jeg» er ikke flink
nok, «jeg» håndterer ikke det andre får til. Men det er som regel sammensatte
årsaker til å ende opp sykmeldt på grunn av en ekstern eller intern stress-situasjon.
Som tidligere arbeidsforsker er min erfaring at det fort blir satt fokus på
individuelle årsaker til at folk blir sykmeldt, og det er den enkelte
arbeidstaker som blir fulgt opp, uten at det blir satt spørsmålstegn ved
forhold ved arbeidsplassen som kanskje bidrar til å gjøre folk syke. Dette
bidrar også til å forsterke fokuset på at det er «min feil».
Men den kampen
skal vi kjempe en annen gang! Mitt fokus nå er meg og deg, og det vi kan gjøre
for vår egen helse og situasjon, for å komme ut av stress og slitenhet, og få
et friskt, godt, aktivt og rikt liv.
Min historie har en lykkelig slutt! Jeg kom ut av det,
jobber fullt og kan engasjere meg i alt som foregår i en familie på fem og i
livet ellers. Og jeg kjenner overskudd
og gleder meg over alt som foregår i livet mitt. Herlig!
Som jeg nevnte tidligere ser jeg at det var tre ting som bidro
til å endre hele min situasjon:
- Å se situasjonen
- Å få kunnskap om hva som feilte meg, hva jeg gjorde «galt», skjønne mine reaksjonsmønstre
- Å finne ny retning/ta action!
Å finne ny retning innebar selvutvikling, roe ned med
meditasjon/mindfullness, og å endre tankemønstre. Det siste gjorde jeg spesielt
med to verktøy: affirmasjoner og visualisering. Affirmasjoner er setninger du
sier til deg selv, som blir nye sannheter for deg. Det beste er å skrive dem
opp og henge dem et sted du ser dem hele tida. I tillegg sier du affirmasjonene
til deg selv så ofte du kan i løpet av dagen. Noen av mine affirmasjoner på den
tida var for eksempel:
- Jeg er en trygg og harmonisk person
- Jeg står stødig i meg selv, og er stolt av det jeg gjør
- Jeg sover som en stein og har masse energi!
Visualiseringa brukte jeg på følgende måte:
Hver kveld gikk jeg gjennom dagen i dag. Hvordan har den
vært? Hva er jeg takknemlig for med dagen i dag? Denne enkle øvelsen endte
alltid med at jeg fant et eller annet som brakte fram «godfølelsen» i meg,
fordi det uansett hadde vært et eller annet bra med dagen. Det gjorde at jeg
ikke tok med meg negative opplevelser og tanker inn i søvnen, men heller tenkte
på det gode som hadde vært. Så forberedte jeg meg på morgendagen ved å tenke
gjennom hva som skulle skje, og se det for meg slik jeg ønska at det skulle
bli. Ved å gjøre det har du allerede tatt kontroll over dagen, og bestemt deg
for at den skal bli bra, noe som gir et mye bedre utgangspunkt enn å sovne inn
med en dårlig dag-følelse i kroppen, og en frykt for at morgendagen blir like
utfordrende.
Dette høres kanskje krevende ut, men tar ikke lang tid! Du
trenger ikke gjøre det så detaljert og tidkrevende. Og det er utrolig
effektivt! Dette var med og hjalp meg tilbake i jobben som arbeidsforsker, og
noen fine år med stadig nye utfordringer som jeg både håndterte bra og vokste i
takt med. Dette gjorde jeg helt til jeg valgte å si opp jobben og ta første
steg mot store endringer.
Hva kan du gjøre?
- Hvordan ser situasjonen min egentlig ut? Ta en «vareopptelling»
- Hvordan har jeg det? Hvordan vil jeg ha det? Hva er det jeg gjør som bidrar til dette? Har jeg handlings- og tankemønstre som ikke er bra for meg?
- Ta action, gå en ny retning, finn din veg! Tenk bevisste, nyttige tanker, og la dine ressurser, gode egenskaper og trivselsfaktoren være utgangspunkt for valgene du tar.
Nå har jeg nådd målet om drømmejobben (og det er utrolig
likt det jeg skrev den gangen på kurs!), og setter meg stadig nye, hårete mål
som jeg vet jeg klarer å nå. Og når gamle uvaner stikker innom på besøk for å
fortelle meg at jeg ikke er god nok, at jeg ikke klarer det, er jeg nå ganske kjapp
til å gjenkjenne gamle unoter, og vet hvilke verktøy jeg skal bruke for å komme
i flyt igjen.
Det kan fort bli en klisje når folk sier det jeg sier nå,
men jeg mener virkelig at jeg ikke ville vært denne opplevelsen foruten. Det
var tøft da det sto på, og den dagen jeg måtte krype til korset og starte på
antidepressiva var en all time low (jepp, har vært innom det også..).Men hadde
det ikke vært for smellen, hadde jeg kanskje levd i den bobla jeg var i, der
det ikke føltes som jeg hadde noe valg, og den ene dagen tok den andre, og
livet gikk i en gitt retning, uten at jeg rakk å følge med. Smellen tvang meg
til å gjøre noe, og har bidratt til at jeg har kommet dit jeg er i dag, i et
liv der jeg nesten aldri ser begrensninger, kun muligheter! Og det er et ganske
fint sted å være :)
Lykke til på din vei! Du kan klare alt du vil, så lenge du
bestemmer deg for det, og tror på at du klarer det! Heia deg!
Klem fra Liv
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar