Er du stressa? Litt? En gang i blant? Aldri? Alltid?
Jeg var stressa, lenge, uten at jeg helt visste
at det var det jeg var. Det sendte meg rett i veggen. Pang! Jeg plukka meg
relativt fort opp igjen, to-tre måneder med sykmelding, hadde liksom ingen god
grunn til å være sykmeldt lenger? Jeg var jo bare sliten? Og dessuten var det
viktig for meg å gjøre jobben min, jeg var samtidig i et doktorgradsløp, jeg
hadde mye jeg måtte gjøre. PANG, i veggen. Igjen. Panikkanfall, innleggelse
midt på natta, fem døgn på sykehus. Og denne gangen ble jeg langtidssykmeldt.
«Bare» på grunn av stress. Jeg hadde høyt arbeidspress, høye ambisjoner, følte
på andres forventninger til meg, jeg måtte prestere, jeg måtte lykkes.
Fallhøyden var stor...
Det er rart at det skal være så vanskelig å lytte. Lytte til
kroppen, mener jeg. Jeg ser jo i ettertid at kroppen sa fra lenge før det
smalt. Hodepine, stivhet i nakke og skuldre, konsentrasjonsproblemer, ekstremt
kort lunte hjemme, problemer med å sove. Men jeg måtte – som mange andre –
skikkelig i kjelleren før jeg tok poenget.
Blir du med videre får du høre litt mer om «kjelleren», men
også om hva jeg lærte der, og hvordan jeg kom meg opp igjen. For det gjorde
jeg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar