Hvorfor er folk så glade og entusiastiske på en mandag?

Leste nettopp et blogginlegg fra ei som påberopte seg retten til å være sur og gretten på mandager. Bare fordi det er mandag, liksom. Blåmandag, mandag mårra blues, etc... Joda, ser poenget! Det er lett å kjenne seg igjen. Helga over, du har selvfølgelig snudd om døgnet de siste par dagene, klokka som ringer 06.30 fortoner seg som en hylende sirene som skjærer inn i det samme hodet som la seg på puta sånn cirka tre timer senere enn et fornuftig hode ville ha gjort. Som setter i gang et øredøvende leven kun kort tid etter du - med svart samvittighet for at det ble for sent denne søndagen også, lærer du aldri?? - slumra inn. Det føles som det er fem minutter siden du tok kvelden, og så er morgenen der igjen for å pine deg opp og ut. Høres kjent ut? Tenkte meg det. Si meg: liker du å ha det sånn? Nei, tenkte meg det også.. Ikke jeg heller.. Men innimellom blir det sånn. Mot bedre vitende. Vi er jo bare mennesker, som gjør så godt vi kan, prøver å være fornuftige og legge til rette for best mulig dager, kvelder, netter og morgener, men innimellom skjærer det seg en liten smule. Det er så mye vi skulle ha gjort, sett, tenkt, lest, hørt, snakka om.... Antall timer med søvn, og mandag mårra blues, skyves bakover i hjernen, og lagres sammen med tanken på klær som skulle vært vaska, hyller som skulle vært satt opp, loftet som skulle vært rydda.

Men la gå. Det må jo være greit, det også. Det som ville være bortkasta er jo å la en sånn søndagskveld - som faktisk kan ende med å være ukas høydepunkt - få lov til å ødelegge mandagen! For ikke å snakke om hele den kommende uka! Gi meg glade og entusiastiske mandagsmennesker, sier nå jeg! For de har nemlig skjønt det! Jeg vedder på at ikke alle sammen la seg klokka halv elleve kvelden før, bare for å være friske og raske og superenergisk (og irriterende?) klare for en strålende mandag og ei herlig uke!? Nope. De faker. Altså later som. De later som, og lurer seg selv. Og det er superlurt! For da slipper du unna blåmandagen. Hvis du ikke er en av de som vil ha den, da. Jeg vil ikke!

Du later som. Du later som du ER frisk og rask og superenergisk. Du later som du ELSKER å stå opp klokka halv sju på mandag morgen. Bluesen har i stedet blitt en "Have fun, go mad"-variant (du husker den fra Sliding Doors? Som også ble brukt i lett-øl-reklamen?) som fører til forsiktige antydninger til hoftevrikk på vei ut på badet. Da du etter diverse rutiner har kommet deg i dusjen, er det du som har soloen, og sjampoflaska er mikrofonen som forsterker "bap-bap-bap...de-de-dittn-de-dittn-de...da-de-da-dei"!

Joda. Her er det klisjeer som sang i dusjen og sånn. Men jeg har sagt det her før, og jeg kommer til å si det mer også: Det funker! Det funker å late som. For vi er nemlig så enkle sjeler at vi kan lure oss selv trill rundt. Og jeg syns det er verdt det. Jeg liker ikke å synes det er pyton å stå opp, selv om det er sånn det egentlig føles. Jeg liker ikke å starte dagen med dårlig humør. Jeg liker ikke å ha kort lunte, bjeffe til de rundt meg, få samme bjeffet tilbake, og så dra på jobb og fortsette irritasjonen over alt og alle høyt i bilen for meg selv og skikkelig gni gruffet inn. For det gjør noe med meg. Noe helt anna enn å synge "Have fun, go mad" i dusjen.. Og jeg er ikke i tvil om hva jeg liker best! Og jeg er ikke i tvil om hva som gir meg den beste starten på dagen! Om mine nærmeste er enig, spør du kanskje? Hehe, de kunne sikkert klart seg uten sang og hoftevrikk, men de velger helt klart det foran den andre varianten.. Og det som er litt snodig, er jo at dette har en tendens til å smitte. Møter du verden med litt hoftevrikk og et kyss på kinnet, er sjansen stor for at du får et klaps på rompa og knisende medmårratryner tilbake. Og vips (ja, altså sånn "vips" som i "etter-at-du-har-lagt-litt-energi-i-å-faktisk-gi-deg-selv-en-god-start-på-dagen-fordi-du-fortjener-det-og-det-er-mye-bedre-enn-alternativet-type-vips") så har du gitt deg selv en god start på uka.

Ha en superenergisk mandag, og del gjerne dine lure mandagmårragomad-tips med meg!

www.dittlivsverk.no