Stress: hvorfor stresser vi og hva gjør det med oss? Del 2

Jeg havna altså i kjelleren. Jeg hadde supre kolleger, og trivdes i utgangspunktet veldig godt i jobben min. Jeg har også en fantastisk mann. Og han fikk virkelig prøvd seg oppi alt det her. Når du er i kjelleren trenger du noen til å holde seg i hovedetasjen og kjøre hverdagsshowet. For jeg var gjennom hele pakka: fullstendig tom for energi, deprimert, angst, sov store deler av dagen, umulig å delta på sosiale ting, den ene dagen fulgte den andre uten at jeg klarte å være tilstede. Jeg hadde ikke lyst til å gjøre noe, ikke lyst til å møte noen. Høres det kjent ut? Har du vært der? Eller kanskje du har kjent på deler av det?

I ettertid ser jeg at det var tre viktige steg som brakte meg ut av hengemyra jeg befant meg i:

-          Å se situasjonen

-          Å få kunnskap om hva som feilte meg, hva jeg gjorde galt, skjønne mine reaksjonsmønstre

-          Å finne ny retning/ta action!

Prosessen mot å bli frisk innebar spesielt to viktige ting. Det ene var å gå et helgekurs i selvutvikling. Der lærte jeg først og fremst å roe ned, komme i kontakt med meg selv og ikke minst ble jeg introdusert til positiv tenking og visualisering. Jeg skjønte at jeg kunne gjøre mye selv for å bli frisk. I tillegg ble jeg bedt om å skrive ned drømmejobben min og drømmelivet mitt, for å komme nærmere hva jeg egentlig ville og ønsket å bruke livet mitt til.

Det andre jeg gjorde var å få et opphold på Friskgården. Det var NAV som sendte meg dit, og det er jeg utrolig takknemlig for. Det innebar to dager i uka med 1) lett fysisk aktivitet, 2) veiledning i forhold til jobb: hva er mine ressurser, hva er viktig for meg, hvilke muligheter har jeg osv, og 3) sist men ikke minst: opplæring i hva som skjer med kroppen når du går i konstant stress.

At fysisk aktivitet er viktig både for kropp og sjel er nå for lengst opplest og vedtatt. Det å ha noen som stiller de riktige spørsmålene som får deg til å reflektere over hvilke ressurser du har og hva du ønsker å bruke livet til er også uvurderlig. Men nøkkelen til endring lå faktisk i det tredje punktet for min del, nemlig det å endelig skjønne hvor slitenheten og alt det andre kom fra! Jeg kunne på et vis endelig «rettferdiggjøre» sykmeldinga mi…

Nå begynte snuoperasjonen, og den får du høre mer om i neste innlegg :)