Jeg skjønner at det kan bli mye takknemlighet og positivitet for folk. Noen blir provosert, andre blir lei av å lese alt dette søte. Greit nok.
I min jobb er det å sette fokus på det gode i
livet noe av det viktigste folk gjør. Det kan løfte en person ut av en negativ
spiral, der alt drar vedkommende ned. Opplevelsen av at det finnes gode ting,
og ikke minst erfaringen med hva det gjør med kropp og sinn å ha fokus på det
positive og være takknemlig for det, er faktisk den store forskjellen for noen.
Positivitet kan redde liv.
For meg så krever det faktisk litt
mot å "hive meg på positivitetsbølgen" her ute. For det er ikke i
alle kretser det er «godtatt» å være ukritisk positiv. Så kan vi si at det er
ufint å være så positiv, med tanke på de som ikke har så mye å være positive for.
Joda, kanskje det. Men blir ikke det litt feil også? Å holde tilbake det
positive for ikke å støte andre? Alternativet er å gå ut og gjøre en forskjell
for de som ikke har så mye positivitet i sin hverdag, og hjelpe de rundt oss
til å få øye på det gode de faktisk har i sitt liv, og kanskje til og med bidra
til at de får litt mer av det!
Det er også mange blant oss som har
det helt greit, men ikke mer. Hva med et lite løft? Hva om vi kan bidra en
liten smule i den retning? Hadde ikke det vært fint?
Vi er flinke til å kritisere når det
kommer sånne bølger over oss, enten det gjelder positivitet og takknemlighet,
eller det å være raus og skryte av andre og løfte hverandre opp. Det er liksom
litt i overkant, vi blir provosert, igjen. Hva er poenget? Hvorfor er det så
farlig? Og hva ønsker man å oppnå med kritikken? Det er vel ikke den berømte
Janteloven som slår inn, vel? I så fall syns jeg vi skal holde oss for gode til
det. Den er gammeldags, utdatert og ufin. Ferdig med det. Du SKAL faktisk tro du
er noe. For ved å gjøre det tar du vare på deg selv, du får brukt ditt
potensiale, og du er trygg og sikker nok til å være raus, hjelpsom og tolerant
overfor andre.
Jeg utfordrer deg herved til å være
positiv! Skriv ned 10 positive ting i livet ditt som du er takknemlig for. Gjør
det hver dag i tre uker. Hver dag. Hvis du ikke merker noe forskjell i livet
ditt i det hele tatt, skal jeg ta ansvaret og gå. Eller noe sånt…
